Tilbake fra tannlegen, ut av bussen, høy på pinex forte etter å ha fjernet to av mine fire malplasserte visdomstenner ser jeg dem. Tittelen "Våkn opp!" skriker mot meg og jeg kjenner adrenalinet bruse, noe sakte på grunn av nevnte medikamenter, men likefullt. "Hva gjør jeg nå?" tenker jeg. Vanligvis ville radaren fanget dem opp mye tidligere, tidsnok til en kjapp men nesten umerkelig unnvikelsesmanøver. Men nå har de meg i et svakt øyeblikk. Jeg er fanget i en kurs rett mot dem på fortauet uten mulighet til å hoppe inn på en avstikker. Forrige gang dette skjedde fikk jeg en lapp der det sto at lidelsene snart var over, hva ville komme ut denne gangen? I et desperat forsøk på å unngå øyekontakt ser jeg ned i bakken og øker tempo. Til ingen nytte...
"Vil du ha noe lesestoff?" Spør den ene smilende med bladet utstrakt mot meg som et våpen. "Nei takk, jeg har boken" sier jeg nølende tilbake før jeg haster forbi. Hun ler. Situasjonen er avverget for denne gang.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar