Sport... Jeg vet ikke helt, men jeg føler det er noe fundamentalt skeivt med hele greia. Noe litt feminint.
Bortsett fra dameidretten da selvsagt.
Det slo meg vel egentlig først når jeg fikk vite at mannlige svømmere barberer seg på leggene og brystkassen, jeg tenkte det kanskje bare gjaldt der, siden det tross alt er muligheter for at det kanskje har litt å si for farten. Vi lærte jo litt om motstand og sånt i fysikken, men likevel...
Deretter var det David Beckham der han dukket opp med ørepynt som ropte ut til alle som så "Who said diamonds are a GIRLS best friend?"
Flere småting dukket opp. Store bamser som klemte hverandre og sang utenfor fotballpuben sene natteskvelder, spillere som hoppet oppå hverandre etter mål, anorektiske skihoppere (joda, det finnes sikkert streite anorektiske gutter også, men i dag føler jeg meg ekstra fordomsfull). Repotasjer om sportsprimadonnaer med hudkremer, ansiktsbehandling og egne parfymer. Listen går, og det er mer enn bare artige ordspill som at gutta leker med baller jeg tenker på.
Har hele tiden hatt det litt i bakhodet, overbevist om at det tross alt bare var enkelttilfeller. Man kan jo ikke forvente at homofile bare skal spille vannpolo heller. Men det som først gjorde meg obs på hele omfanget var når VG satte sportsnyhetene i et eget bilag. Et ROSA eget bilag. Jeg vet ikke om jeg trenger si mer, men min favorittfarge siden jeg drev og perlet i barnehagen har vært svart.
Men for all del. Jeg sier ikke at det er noe galt i det. Sånt er jo egentlig bare koselig. Jeg kjenner meg egentlig litt som Jerry Seinfelt nåe han slår ut armene og sier "I'm not gay! Not that there's anything wrong with that..."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar